lifewitheatingdisorders.blogg.com -

It will be fine. Just not today.

En drlig dag uten tvil. Dagen startet vel egentlig ganske bra, men etter hvert og utover dagen snudde det. Det var en herlig flelse ikke vkne opp med kvalme, hodepine og angst for kaste opp, og lenge hadde jeg en flelse p at det kom til bli en fin dag i det herlige sommervret. Ikke alle dager kan vre gode heller, og det fles faktisk litt godt av og til ha drlige dager der man bare grter alle trer, sitter for seg selv, og tenker og reflekterer over alle tanker og flelser. Alle tankene som surrer rundt i hodet mitt. Flere hundretusen. For det frste, s tenker jeg at jeg er mest lei sykdommen og ha anoreksi. Det skal ikke f lov til delegge mer n. Jeg skal vre den som vinner. Det jeg trenger for komme meg opp p bena igjen, er krefter, styrke, energi, motivasjon og mot. Det er det jeg trenger, for vise at jeg faktisk skal klare sl sykdommen. Den skal i hvertfall ikke f lov til delegge mer. Det skal ikke f lov til ta s mye energi fra meg lenger, og jeg skal vise snart hvor sterk jeg egentlig er. Jeg skal vise anoreksien at jeg har en indre styrke som ingen skal f ta fra meg. Ingenting skal f lov til knekke meg. Det har jeg bestemt meg for.

Hva er egentlig vre god nok? Er det vre tynn, pen, perfekt, ha fin klesstil og de fineste klrene? Er man god nok da, eller? Vi fokuserer s mye p modeller og kjendiserog hvordan de ser ut. Vi fokuserer s alt for mye p utseende dems, og ser kanskje ikke hvordan personen egentlgi er. Innerst inne. Vi dmmer dem kanskje ut i fra utseendet dems. Ikke bare gjelder det modeller, det er ogs vi andre ogs. Det er trist se at det er s mange som m komme seg gjennom spiseforstyrrelser, for s kanskje klare akseptere seg selv. Jeg har lrt veldig mye gjenom denne perioden hittil, og det har p en eller annen mte styrket meg som person ogs. Jeg er motivert, men enkelte dager, synker den. Jeg er stolt over meg selv for at jeg alltid prver gjre det beste utav det og den situasjonen jeg er i n, og jeg er glad for at jeg prver vre s rlig som mulig nr jeg snakker med legen og psykolog. Jeg har selv erfart, at det rmme fra seg selv og problemene sine, ikke hjelper i det hele tatt. Det gjr det kanskje enda verre. S,mitt tips til dere andre som kanskje sliter med det samme ; vr pen. Snakk.

Vr pen og snakk om det som er vanskelig. Jeg vet det kan vre vanskelig, og om det kanskje fles helt umulig snakke om det, s begynn med skrive. Skriv om tankene og flelsene dine, og si ifra til hvem du vil skal lese det du har skrevet. Veldig mange fler kanskje skam over det og skam over problemene sine, det gjorde jeg ogs. Men det hjelper i hvertfall ikke la vre. Fr, var jeg veldig redd for hva andre skulle tro om meg nr jeg var pen og fortalte om problemene mine. Nr den angsten stoppet meg, kom jeg aldri videre. S, jeg bestemte meg rett og slett for si til meg selv at ; Nei. Den angsten skal ikke f lov til knekke meg og hindre meg i vre pen. Det blir s mye bedre nr jeg fr snakket om det. Det tok lang tid, men det gikk bra. Man m bare holde fokus p det positive, og tro p at det kommer til g bra. Uten tro, og uten at man tror man kommer til klare ting, s gr det kanskje ikke s bra. Jeg har enda problemer med tro p at jeg kommer til bli helt frisk igjen, men jeg biter tennene sammen, og prver s hardt jeg kan tro. Jeg skal klare det. Om s det tar mange dager, mneder, r.

Jeg skal klare det. Jeg m. Jeg vet jeg kommer til mte p mye som kan vre vanskelig, men hvis jeg lar det stoppe meg, s kommer jeg jo ingen vei. Da kommer jeg i hvertfall ikke videre. Jeg kommer til mte p mange drlige dager, dager der jeg kjenner kvalmen, hodepine og at formen ikke er bra, jeg kommer til trke mange trer, og jeg kommer til kjenne at humret synker. Jeg m sette meg sm ml, og ta ett skritt om gangen. Hvis jeg bare klarer bli trygg p at jeg faktisk kan spise masse sunt og masse godt uten bli feit og uten legge p meg, s tror jeg at det kommer til g bra. Jeg tror jeg kommer til f en ro inni meg, og at jeg ikke kommer til bre s mye p denne angsten. For, mange tror spiseforstyrrelser handler bare om mat, kalorier, utseende, kropp, og vekt, men det handler ogs veldig mye om tanker, flelser og angst. Angst for kaste opp. Angst for legge p seg. Det er veldig lett fokusere og tenke negativt, men det er da det handler om snu tankene og flelsene til noe bedre og til noe som er mer positivt. Det er vanskelig, men det er ikke umulig. Det er en vingsak.

Jeg har hele livet foran meg. Jeg har mange planer og drmmer som jeg virkelig nsker n, og dette skal ikke f lov til delegge det for meg. Ingenting skal f lov til det. Det blir bare feil. Noen dager syns jeg det gr bra snn matmessig, men hva er det som plager og irriterer meg mest da? Jo, det er den flelsen av skam og drlig samvittighet. Angsten for bli feit dukker ogs opp, noe som er veldig frustrerende. Spiseforsyrrelser handler ogs veldig mye om kontroll. Det er i hvertfall slik jeg opplever det. Noe som er veldig dumt, er at det er lett bli missforsttt. Det er ogs veldig mange som tror de vet hvordan det er, men s vet de ikke egentlig hvordan det er. Det er noe som irriterer meg veldig. Greit nok med at de prver stille opp og vre tilstede, men, det er s mye bedre vre rlig og si "Jeg vet ikke hvordan det er, men jeg kan forst at det m vre vanskelig". Heldigvis s har jeg noen personer som virkelig forstr meg, som har vrt gjenom akuratt det samme. Det er en utrolig god flelse snakke med dem, og det er noen helt fantastiske mennesker. Det betyr s mye for meg ha akuratt dem.

Jeg er en fighter. Jeg skal kjempe og vre sterk, for dette er noe jeg ikke vil slite med resten av livet. Jeg m bare ta n dag om gangen, vre pen og snakke nr ting er vanskelig, og jeg m bruke den motivasjonen jeg har. Jeg m fokusere framover, og tenke positivt. Ingenting skal f lov til ta bort de sm gledene jeg mter p veien, og jeg skal prve ikke ta bekymringene p forskudd. Jeg skal prve ikke tenke s mye p tilbakefall eller noe akuratt n, men hvis det skjer, s fr jeg heller ta fram bekymringene. Men, det skjer ikke. Selv om jeg skal vre forsiktig med si "det skjer ikke meg", s prver jeg fokusere positivt. Jeg tror at nr jeg kommer meg p bena igjen, s vil jeg ta med meg mye lrdom og mye styrke og mot. Jeg tror det vil gjre meg til en sterkere person, og jeg tror, innerst inne, med mitt hjerte, at det kommer til g bra. Til slutt. En dag.


/ weheartit.com


My strenght.

Humret er virkelig ikke p sitt beste, og jeg har en flelse p at denne dagen kommer til fortsette med vre drlig. Det er egentlig ikke s mye som skal til for at jeg skal bli irritert, sint og lei meg, og nr andre tror det er s enkelt komme seg ut fra en spiseforstyrrelse, s blir jeg veldig irritert og frustrert. Ser det enkelt ut? Tror du at det er bare til spise? Tror du jeg hadde vrt der jeg er n, hvis det hadde vrt enkelt? Nei. Definitivt ikke. Hadde det vrt mulig komme seg ut fra anoreksi p noen f sekunder, s hadde jeg jo ikke hatt noe problemer med spiseforstyrrelser? Da hadde jeg smilt, vist glede, og jeg hadde tatt hver dag som en gave, og jeg hadde levd livet mitt. Jeg hadde vrt mer sosial, jeg hadde hatt mer overskudd og mer energi til trening, jeg hadde kost meg og hatt det fint selv ved mltider, og jeg hadde ikke brydd meg kanskje s mye om vekt, kropp, og utseende. Jeg hadde kanskje ikke hatt den angsten. Den angsten for g opp i vekt. Den angsten for bli feit. Da hadde jeg ikke fokusert s mye p det vre tynn, og det hadde kanskje ikke vrt noe jeg hadde tenkt p en gang? Hvem vet.

Noe som er helt sikkert, er at spiseforstyrrelser i seg selv - er en utfordring. En veldig stor og krevende utfordring. En utfordring som krever veldig mye krefter og mot. Hadde det vrt s enkelt som veldig mange tror det er, og hadde jeg vrt ute av det n og klart holde meg p bena, s hadde jeg nok ikke hatt lav selvtillit og drlig selvbilde. Jeg hadde ikke tvilt s mye p meg selv, jeg hadde trodd mer p egne krefter, jeg hadde kanskje klart mestre mer, og jeg hadde turt ta flere sjanser. Jeg hadde turt vre meg selv, og jeg hadde ikke hatt noe spesielt problem til mat. Men det er ikke slik det er n. Absolutt ikke. Hver eneste dag ser jeg p som en utfordring. Jeg har bde gode og drlige dager, jeg kan smile mye og le, vise glede. Det betyr ikke at alt er perfekt og at livet er problemfritt, men vi mter jo alle p slike gode dager. Det er veldig godt vite at de dagene kommer ogs, og at det ikke bare er vonde og drlige dager. Nr det gjelder motivasjonen, s vet jeg ikke hvor den ligger. Om den er p topp, eller om den ligger helt nede.

Jeg fler ikke den ligger s langt oppe og er p topp, og det blir en utfordring ved tro p meg selv. Det blir en utfordring ta flere sjanser, nr angsten er der. Jeg vet det kan vre vanskelig sette seg inn i en slik situasjon som dette, men for all del, ikke tro at det er noe enkelt. Hvis det hadde vrt enkelt, s hadde jo ikke s mange hatt spiseforstyrrelser? Da hadde kanskje ikke s mangehatt et feilt forhold til mat og til seg selv og utseende? Kroppen. Jeg tror det alltid vil vre et stort fokus p det vre tynn, og at det er s viktig. Jeg tror det alltid vil vre med et slankepress, uansett hvor man gr. Det er da det handler om vre sterk, og vre seg selv. Ikke miste fotfeste. Det tror jeg er veldig viktig, men det er absolutt ikke noe enkelt. Det er veldig lett for flge "strmmen". Det er lett flge "strmmen" og g der alle andre fr, fordi vi kanskje i en periode er veldig usikker p seg selv. Vi vet ikke alltid hva som er den rette veien og det rette valget, men det er jo gjennom de feilene man gjr, vi lrer. Vi lrer av de feilene vi gjr og vi velger forhpentligvis noe annet neste gang vi mter p det samme.

/ weheartit.com

Det blir bra.. Det m g bra.

Ting tar tid. Det vil det gjre med dette ogs. Jeg tar en dag om gangen, og prver gjre det beste utav det. Jeg tror jeg kan komme veldig langt, hvis jeg velger det p den mten. Hvis jeg prver gjre det beste utav det, og fokusere positivt og p det som er bra. Jeg har klart holde motet oppe, men selvflgelig opplever jeg at det gr opp og ned. Begge deler. Jeg vet ikke hva dagene bringer med seg, og det kan vre en utfordring i seg selv. Jeg merker jeg er veldig usikker, og jeg vet ikke hvilken vei jeg skal ta om jeg kommer til et 'veikryss'. Jeg vil jo selvflgelig ta den rette veien og den som er rett for meg, men det er virkelig ikke lett vite. Jeg smiler, ler, viser glede og prver vise at jeg er sterk og at jeg takler motgang bra. At jeg takler nedturer og vanskelige situasjoner med et smil. Det er virkelig ikke lett mte motstand, men det varierer fra person til person for hvordan en reagerer. Det kan vre ekstra vanskelig takle motgang nr man str i en oppoverbakke, men det er da det handler om prve holde seg p bena. Bruke den styrken man har, innerst inne. Dagene jeg mter er bde gode og drlige, og jeg mter alltid p valg. Hver dag.

Livet handler om valg. Hele tiden. Du velger st opp om morningen, du velger kutte vekk all dritten, du velger om du vil ta lrdom nr andre klager og syter om livet og problemene, du velger om du vil vre i drlig eller godt humr, og du velger hvordan du skal reagere p ulike situasjoner i livet. Vi velger hele tiden. Men vi legger ikke merke til det, fordi det er blitt en vane? En del av hverdagen. En del av livet. Ja, det er urettferdig at mange opplever med motstand og smerte enn andre, men det er ingenting vi kan gjre med. Jeg kan klage og syns det er urettferdig at jeg, av veldig mange, opplever spiseforstyrrelser. Men, det er noe jeg ikke unner noen som helst person. Selv om det er en del drlige dager og vanskelige episoder man m komme seg gjennom, s gr det bra. Jeg er sterk, fler jeg. Jeg skal vinne denne kampen, og jeg syns jeg har vrt flink til ta imot all den hjelpen jeg har ftt tilbud om. Noen ganger syns jeg det er vondt snakke om det, men det pleier g bra. penhet, rlighet, og tillit tror jeg er veldig viktig nr det gjelder samtaler. Uansett om det er med leger, psykologer, sykepleiere og andre personer som skal hjelpe.

Det handler om st p bena, og holde en balanse. Tenk hver gang du mter p problemer og situasjoner i livet som er vanskelig, tenk at du er vinneren, og at du skal vinne. Slik tenker jeg. Jeg ver meg p tenke slik og holde motivasjonen og innstilligen oppe. Jeg tror det kan vre med p gi meg viljestyrke og mot. Jeg tror det vil g bra.


weheartit


Mye p hjertet.

For ikke s lenge siden, fikk jeg et sprsml om "hvordan er det egentlig ha en spiseforstyrrelse?". Jo, det skal jeg fortelle. Nr jeg frst tenker over det og er reflektert, har jeg s mye p hjerte, og s utrolig mye jeg vil skrive. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. ha en spiseforstyrrelse, er utrolig kjipt. Jeg vet aldri hva dagene vil bringe med seg, og hverdagen i seg selv kan vre en utfordring. Jeg m alltid sloss om tankene og flelsene, og jeg m konsentrere meg veldig mye for at jeg ikke skal tenke s mye p mat og kalorier. Jeg m konsentrere meg og prve ta meg sammen for at jeg skal slutte med vre s opptatt av kropp, utseende, vekt, mat etc. Jeg klarer det, men noen ganger er det vanskeligere enn andre ganger. Psykisk syk, spiseforstyrret, anorektier, bulimiker, tvangsspiser, kall det hva du vil. komme seg ut fra en spiseforstyrrelse er uansett vanskelig. Veldig vanskelig. Jeg har en rekke utfordringer foran meg n i tiden framover, men jeg er sterk. Jeg har bestemt meg for at jeg skal klare komme meg p bena igjen.

Uansett om det vil ta flere mneder? Flere r? Jeg bryr meg ikke. Det store mlet har ikke noe tidsfrist eller noe. Detmlet er der framme. Rett foran meg. Jeg m bare ikke fokusere s mye p det negative, bekymre meg over alt og ingenting, ta bekymringene p forskudd, og jeg m lre meg takle problemer p en annen mte som ikke har med mat gjre. Jeg er p riktig spor, og jeg er p riktig vei. Enkelte ting har blitt bedre. Det har det. Men det skal bli bedre. Jeg lar ikke anoreksi knekke meg, selv om det er vanskelig komme seg ut fra det. Jeg tror jeg vil ta veldig mye lrdom, og jeg har lrt veldig mye hittil, om kosthold. Jeg tror jeg kommer til vre veldig opptatt av et sunt og riktig kosthold, spesielt etter hvert og nr jeg har klart spise mer regelmessig. Har jeg det rette fokuset og har jeg en den rette holdningen, gr det vel framover. Da gr det vel bra.

Jeg snakker ikke med hvem som helst nr det gjelder spiseforstyrrelsen. Plutselig kan det jeg har sagt g videre til baksnakking og falske rykter, og det orker jeg bare ikke. Jeg vil ikke ha stemplet meg selv som "hun med spiseforstyrrelser" eller "hun anorektikeren". Desverre er det noen som liker delegge for andre, slenge dritt, lage falske rykter, gbak ryggen til vedkommende og baksnakke og finne p alt mulig crap som de selv vet kommer til sre personen og som kommer til ha en negativ effekt. Desverre er det noen som er slik. De dmmer fr de kjenner noen. For all del - tenk igjennom det du sier, fr du i det hele tatt sier det. Jeg vet det kan vre lett glippe det ut fra munnen, men det er fullt mulig tenke gjennom ting ogs. Tenk p konsekvensene. Selvflgelig er det noen som blir sret av kommentaren som for eksempel "herregud s stygg og feit du er". Ingen blir glad av f slike kommentarer? Jeg er redd for at det er bare det som skal til, s begynner jeg tvile p meg selv og det de sier. Jeg vil kanskje sprre meg selv "Er det virkelig sant? Er det sant alt de sier?".

Kjenner jeg blir s frustrert og irritert nr jeg tenker p det. Jeg, som mange andre jenter, fr oppleve det f stygge kommentarer fordi det er noen som leter etter feilene. Om s det er utseende, eller det indre. Jeg har bestemt meg for at jeg skal vre sterk, og at neste gang jeg fr en kommentar, eller at noen prver delegge noe for meg, s skal jeg vre tff tilbake. Slik som de tror de er. Hvorfor tror noen at de er s mye bedre enn alle andre? Har de bevis? Vi kan jo ikke vre god p alt heller, og det finnes jo noe positivt i hver enkelt person. Alle er god til noe. Og det har vel en betydning? Er ikke verdiene til andre, like viktig da, eller? Jeg retter ikke mot en spesiell person, men jeg vet det er mange som opplever det samme. Det viktigste, er prve vre seg selv, uansett hvor stor motgang en mter. Vr deg selv, og vis at du er sterk. At du er en fighter. En kriger som er villig til kjempe. Ikke la en stygg kommentar ta knekken p deg, eller ta bort absolutt all glede. Ingen er verdt det. Ingen fortjener f slike stygge kommentarer som mange opplever. Absolutt ingen.

En dag om gangen.

Noen dager er vanskeligere enn andre. Jeg kjenner kvalmen er tilbake n, men tror det blir bedre etter hvert. Nr jeg frst er kvalm, tenker jeg p at jeg har lyst til kaste opp. Men er det noe jeg virkelig hater, s er det kaste opp. Jeg hater det virkelig. Heldigvis s opplever jeg det veldig sjeldent, og jeg prver bare tenke positivt nr jeg fler meg drlig. Jeg prver rette hodet rett fram, og se framover mot de mlene og drmmene jeg har foran meg. Jeg vet jeg har en lang vei g, men jeg tror ta sm skritt er bedre enn ingenting. Jeg hper jeg til slutt klarer godta meg selv mer, at jeg klarer spise sammen med andre uten grte av den ubehagelige klumpen jeg har i magen i slike matsituasjoner, at jeg klarer vre ute blant andre uten tenke "s tynn vil jeg bli" og vre sammen med andre uten sammenlikne meg s mye med andre, og jeg har veldig mange andre ml foran meg som jeg virkelig nsker n. Jeg hper bare jeg har nok motivasjon til klare reise meg opp p bena igjen, for jeg vil virkelig ikke oppleve en lang tid med anoreksi. Det er noe jeg kunne fint klart meg uten. Jeg unner ingen oppleve noe som dette.

Det er veldig forskjellig fra person til person, p hva en opplever. Noen som har anoreksi kaster opp, andre ikke. Angsten er kanskje sterkere hos enkelte, mens andre klarer takle angsten p en grei mte. For det er angst det handler mye om. Det handler ikke bare om mat, kalorier, kropp, utseende og vekt, det handler mye om angst, tanker og fleser. Angst for kaste opp og angst for bli feit. Uansett hva jeg spiser, om det er mye kalorier eller lite kalorier i innholdet, s fler jeg veldig mye skam og drlig samvittighet. Det er tanker og flelser som gjr meg irritert og frustrert, og det gir ingen god flelse. Jeg har ikke lyst til bli sett p som "hun med spiseforstyrrelser", og det er ikke slik oppmerksomhet jeg nsker. Jeg vil bli akseptert som den personen jeg er, vre tynn, vre godt trent, og jeg vil bli behandlet p en helt 'normal' mte, for si det med andre ord. Jeg har ftt mer respekt og flelsen av bli sett etter at jeg fikk anoreksi, men jeg vet jo ogs at det er fullt mulig bli akseptert uten vre tynn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare komme meg ut fra den onde sirkelen, men det er ikke umulig. Det er virkelig ikke umulig.

Jeg kjenner kvalmen er litt bedre n. Den er ikke s veldig ubehagelig lenger. I morgen skal jeg prve ke kaloriinnholdet, men jeg lurer p hvordan det kommer til g, og om den drlige samvittigheten og skammen kommer tilbake. Jeg gruer meg litt, men det er gjennom dette jeg kan klare kontrollere ting p en bedre mte. Jeg m bare prve, selv om jeg vet det kommer til bli ubehagelig. Det kan vre jeg blir overrasket og at det kommer til g veldig bra. Skal prve ikke tenke s mye p det som kan skje, det negative. Men det fokusere positivt i en slik situasjon som dette, er ikke alltid like enkelt. Jeg prver s godt jeg kan, og jeg prver allitd gjre det beste utav det. Det tror jeg kan vre veldig lurt uansett hvilken situasjon man er i. Jeg lurer egentlig p hva det er som kan vre med p motivere med videre. Kanskje ting som ros, positive kommentarer og tilbakemeldinger, at jeg klarer mestre hverdagene og at jeg klarer mestre motgang og drlige dager. Kanskje jeg da fler meg sterkere enn fr, og at det vil gi meg motivasjon og krefter? Jeg tror det. Jeg tror det kommer til g bra. Om det tar lang tid, s fr det helle gjre det. Det viktigste er at jeg klarer n fram til mlet mitt. Noe jeg skal. En dag. Til slutt.

Problemer med den andre bloggen

Hei igjen.

Dette blir fortsettelsen p den frste bloggen jeg hadde, for jeg flte den bare ble helt rot. Har ogs hatt en tidligere, men det er her jeg kommer til skrive n. Jeg kommer til fortsette med skrive om hverdagen min med anoreksi, og jeg fler det skrive er noe som hjelper meg. Det hjelper sortere tankene og skrive det ned.

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011
November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011

kategorier


Anoreksi, spiseforstyrrelser
Bakst
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Mnedsoppdatering
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits