lifewitheatingdisorders.blogg.com -

A smile



Heisann dere.

De tre siste dagene har vrt helt fantastiske. Det skal jeg ikke legge skjul p en gang. Ah - herregud s herlig det er smile, le og bare kjenne glede langt innerst inne, helt fra hjerterota. En fantastisk flelse jeg virkelig har savnet. Jeg har ftt gjort veldig mye, s jeg har absolutt ingen drlig samvittighet eller noen som helst vond flese. Og vet dere hva? Jeg skal tillate meg selv og gi meg selv lov til smile og le for en gangs skyld. Det er egentlig veldig vanskelig for meg og ofte en stor utfordring, men sykdommen kan bare ikke delegge mer n. Jeg vet jeg har sagt det hundretusenmillioner ganger til meg selv at den ikke kan delegge mer, men jeg m sette en grense selv. Jeg m vre mer bevisst.

Det har vrt sol og sommervr, jeg har ftt gjort unna mye som jeg bare har utsatt gang p gang selv om jeg ikke har vrt feberfri. Uka som venter meg er veldig travel, men s er det heldigvis litt ferie igjen. Er ikke det helt fantastisk? Jo. Jeg elsker se p det positive, spesielt nr det er mye vanskelig i livet i tillegg som jeg sliter med. Jeg prver tenke at nringsdrikkene er bedre enn ingen mat, right? Det prver jeg holde ogs. Jeg prver og prver, jeg kjemper og kjemper. Jeg skal komme til ml en gang. Det skal jeg uansett hvor stor motstand som mtte komme meg i mte. Proskjektene jeg holder p med og som jeg styrer fult med er jeg kommet langt i, og flesen av mestring er s god.

S, for trekke fram det positive, s er jeg feberfri i dag. Juhuu. Hper dere fr en helt fantastisk fin dag, alle sammen.

Stor klem.

Helg

Hper dere alle fr en super helg!

En fin lrdag

HeiHei.

Denne lrdagen har vrt veldig fin s langt. Jeg har forresten masse oppskrifter jeg skal dele med dere etter hvert, s stay tuned. Har blitt utrolig glad i bake konfekter og slike ting som kan gjemmes p, og haha, jeg merker at humret blir s utrolig mye bedre nr jeg gjr dette som jeg virkelig liker holde p med. Det er utrolig herlig vr ute ogs, selv om jeg virkelig savner sol og sommer. Jaja, fr jo bare begynne telle ned dager til ferien kanskje. Heldigvis er formen litt bedre, og s lenge den er litt bedre, s er jeg veldig glad og takknemlig for det. Uff, stakkers de rundt meg som m vre i nrheten av en sur og gretten meg. Det er ikke alltid s veldig hyggelig . . .

Denne uka som kommer er det faktisk veldig mye som skal skje. Jeg skal blant annet p sykehuset, jeg skal til legen og jeg har en rekke ting jeg m f unnagjort p disse fem dagene. Kjenner jeg gruer meg en del egentlig, for stress og mltider for meg er ikke helt noe som har det beste samarbeid. Jaja, det er vel bare prve komme seg gjennom med et smil og tenke positivt. Jeg prver, og jeg prver gjre mitt beste. Dette ret vil jeg bli helt frisk og fri fra denne jvelsykdommen. Det blir tft, vanskelig og en hard kamp, men jeg m klare det til slutt om jeg bare fortsetter kjempe. Forresten, s har jeg noe jeg m fortelle dere, men det tar jeg i et annet lengre innlegg.

N skal jeg bare kose meg resten av dagen og skrive noen innlegg som jeg skal poste s snart som mulig :-)

I know what a smile can do.


I dag blir det bare en rolig og avslappende lrdag. Det er vel det perfekte vret til vre inne ogs, siden det er s utrolig kaldt ute. Det er faktisk n p vinteren jeg virkelig kjenner jeg savner sol og sommer. Haha. En varm kopp kakao er alltid godt p en slik dag som dette. Litt senere tenkte jeg bake litt for f tankene over p noe annet enn det sykdommen gir meg. Det skal bli godt f gjort noe egentlig. Tenkte kanskje legge ut cupcakesoppskriften som jeg skal bruke, om det er noen som er interesserte? Jeg elsker virkelig bake, og selv om det er mange som spr meg om det ikke frister, s gjr det faktisk ikke det. Jeg har ingen problem med bake, lage god mat til andre eller vre tilstede nr andre spiser, det er bare maten og spisingen selv som blir den store utfordringen. Det er veldig vanskelig for meg.

Skriving av bok er jeg godt i gang med. Jeg gleder meg virkelig til se resultatet og i det hele tatt hva som skjer videre med den. Tenk s fantastisk det hadde blitt om drmmen min hadde gtt i oppfyllelse? Mlet mitt med dette, er fortelle alle som sliter med samme sykdom at det faktisk er mulig. Alt er mulig, selv om det kanskje kan kjennes helt hplst og elendig. Kunsten komme seg ut fra spiseforstyrrelser er vanskelig, men jeg m etter hvert lage min egen oppskrift som jeg kan bruke ut til det frie. Herregud s jeg gleder meg til bli frisk. Hvorfor m det ta s lang tid da? Hvorofor m s mye motstand g imot kroppen min n? Hvorfor akkurat n, og hvorfor meg? Snart skal jeg mte p en litt bedre tid og periode. Bde psykisk, fysisk og matmessig. Formen n fortiden er alt annet enn god - den er elendig.

Liker du bake?

En fin dag


Det har vrt en helt fantastisk fin dag. Vret er det siste jeg kan klage p, knall bl himmel og sol. Minusgradene er p sin plass, men det gjr ingenting s lenge sola varmer. I dag har jeg rett og slett gtt en lang tur sammen med verdens beste. Det var godt prate om det som har vrt vanskelig de siste dagene, og veldig godt f litt pause ogs. En liten pause fra anoreksiens tanker og kaos, og faktisk bare g ute i frisk luft og se p fin natur. Fokusere litt p andre ting som er s mye mer positiv. Jeg ble faktisk litt fornyd med bildene jeg knipset ogs, s det er jo et stort pluss. Hihi. Etter store magesmerter er jeg heldigvis litt bedre. Skal si det gjorde godt komme seg ut litt og trekke litt frisk luft ned i lungene. N skal jeg fortsette se Greys Anatomy sesong 8, og kose meg med en varm kopp med varm chai-te. Tror det m vre den beste te-typen jeg noen gang har prvd fr. Anbefales virkelig p det sterkeste.

Lrdag

I dag tror jeg blir en rolig og avslappende lrdag. Egentlig s blir det veldig godt ogs, ettersom det er s mye gjre fortiden.Da er det herlig bare kunne senke skuldrene og bare legge hodet nedp puten nr hodet dunker ogfeberen stiger. Jeg skjnner det egentlig ikke. Feberen kommer hver kveld, jeg fryser og kaldsvetter bare snn helt plutselig, jeg er iskald p beggehendene men varmp resten av kroppen. Da er det kanskje bare positivt og bra at jeg skal til legen da.I dag skal jeg ikke noe annet enn bake litt cupcakes, en liten tur til byen, og bare slappe av og gjre en del ting. Har faktisk en rekke innlegg som jeg skal poste til dere som jeg har skrevet p forhnd, blant annet oppskrifter somjeg hadde lovet dere.

Nr det er s kaldt ute, kjenner jeg at jeg gleder meg utrolig mye tilsol og varme. Egentlig elsker jeg vinteren best,utrolig nok siden jeg er skikkelig frysepinne, men det er virkelig sommer og sol jeg trenger akkurat n. Noe som ga meg litt ekstra motivasjon til bli frisk,er sydentur.Om jeg ikke er frisk, men om jeg er p bedringsvei og frisk nok til reise, blir det nok sol og varme p meg. h, herregud! Kan ikke alt bare g min vei n? Kan ikke alt bare g framover og ikke bakover, og kan ikke jeg bare spole fram i tid til sommerferien? Jeg vil virkelig til syden, men jeg kjenner det ikke frister om formen er s elendig som den til tider kan vre. Da vil jeg ikke vre noen andre steder enn sengen min under dyna.

Even if Im tired, I know I can stand up without a fall.

Det har vrt en lang dag, men jeg er glad det er helg.

Jeg har ikke gjort annet enn ligge innpakket i varme, tykke klr og flere dyner og tepper rundt og over meg. Nok en gang fler jeg meg ikke s veldig bra, og jeg hater si det. Jeg vil ikke vre s negativ. Jeg vil ikke vre den personen som trenger hjelp hele tiden. Jeg vil vre positiv og kjenne at kroppen har det bra. Jeg merker at den har det vondt n. Jeg merker at den skriker etter den nringen den ikke fr, og det er egentlig ikke s veldig rart den er sliten. Jeg skal snart ta nye blodprver igjen. For vre helt rlig, s gruer jeg meg. Selv om kroppen ikke helt hopper av energi og glede, s har jeg ikke mistet motet mitt eller kampviljen. Jeg m klare dette. En eller annen gang, til slutt.

Dagene er ikke s veldig interessante. Jeg gjr ikke s veldig mye at det er noe jeg kan skryte av. Nr jeg frst fler meg i ok form, klarer jeg gjre ting jeg til vanligvis ikke orker gjre. Dagene gr for det meste i soving, prve spise og drikke litt for holde kroppen i gang, se p frustrerte fruer, sove, drikke te, sove, handle inn nringsdrikker, fotografere, redigere bilder, sove, drikke te osv. Ikke noe jeg kan skryte av akkurat. Jeg er godt i gang med boka, og jeg gleder meg til bli ferdig med den. Det er noe jeg ogs bruker en del tid p, nr jeg frst fler jeg har overskudd og energi til det. Jeg vet det kommer til bli bedre etter hvert og med tiden. Jeg tror kroppen har godt av den svnen den kan f!

Hvordan har dere det? Noen andre som er veldig trtt fortiden?

Ny motivasjon



Hei dere

Gr det bra? Jeg m beklage om jeg ikke har vrt s veldig flink til kommentere eller svare p sprsml, men jeg har rett og slett vrt s tom for energi, krefter og ikke minst motivasjon at jeg bare har bukt tiden min p hvile og f prvd sove ut litt. N kjenner jeg at jeg er klar til kjempe nok en gang, bare enda hardere. Etter en del samtaler med nre og kjre har jeg ftt enda mer motivasjon og ikke minst styrke, s dette har jeg tro p. Utrolig nok, s er det herlig. Det er en helt fantastisk flelse. Jeg har rett og slett bare vrt s frustrert og fortvilet at trene bare har fosset og vrt en del av hverdagen, men n satser jeg virkelig p en opptur. Selv om jeg sier at jeg satser p en opptur og at jeg er litt mer opplagt enn det jeg har vrt den siste tiden, betyr det ikke at sykdommen er vunnet over eller under kontroll.

Jeg fler meg kampklar, rett og slett. Det er virkelig en god flelse. Jeg trenger s inderlig en opptur n, noe som jeg har vrt helt desperat etter veldig lenge. Jeg trenger virkelig kjenne at jeg kan smile og le, og bare ha det bra sammen med andre og meg selv. Jeg hper dere forstr om det ikke blir s alt for mange innlegg, men jeg skal virkelig prve gjre en god innsats. Det skal jeg love dere. Jeg skal ikke gi ren til alle andre for at jeg har litt mer motivasjon n enn jeg hadde for noen dager siden, men jeg har satte meg enda flere ml, delml, s jeg tror dette kan fre meg i riktig retning. Jeg vet ikke helt sikkert, men det er noe jeg virkelig hper p. Dere er s fantastiske alle sammen. Alle de gode ordene dere skriver, alt det fine. h, skulle gitt dere en klem til alle sammen om jeg bare hadde muligheten. Takk dere.

Forresten, er det noen som nsker at jeg skal legge ut oppskrifter p det jeg baker? Noen interesserte?

Ml



Ml for det nye ret

- Ta flere bilder og ta godt vare p minnene

- Drikke mer vann og holde vskeinntaket i balanse for ikke bli dehydrert

- Komme p bedringsvei og ikke bli sykere?

- Flge opp behandlingsopplegget?

- Skrive ferdig bok

- F gode resultater p blodprvene?

- Bytte ut nutridrink nringsdrikker med vanlig mat?

- Bli flinkere til spare pengene og bruke dem mer fornuftig

- Trene opp igjen kroppen..

Jeg har tenkt en del p disse mlene jeg har for dette ret, og jeg m si jeg fler meg veldig usikker. Jeg hper bare s inderlig at jeg klarer noen av dem, men jeg vet ogs at gevinsten kommer ikke av seg selv. Selv nr jeg kommer s langt at jeg kommer p bedringsvei, betyr det ikke at jeg er frisk igjen og at alt er bra. Det betyr bare at jeg fortsette kjempe enda hardere og fortsette kampen. Det er det jeg m, og det er det jeg m fortsette med. Jeg faller fort tilbake nr jeg kjenner det er for store krav og forventninger rundt meg, men jeg fortsetter kjempe. Jeg kan ikke la sykdommen vinne over meg. Jeg kan ikke la den ta fra meg mer av livet mitt eller noe mer av det gode jeg fremdeles har. Jeg m rlig innrmme at jeg er redd. Veldig redd. Men jeg prver ta med meg alt av motivasjon og indre vilje videre i denne kampen.

En fin fredag

Dagen i dag har vrt veldig bra. Jeg har storkost meg i middagsbesk og har bare vrt sammen med herlige mennesker. Jeg ble veldig fort sliten og sovnet faktisk p sofaen etter ha vrt full av energi og krefter, haha. Powernap blir aldri feil. Jeg fikk ogs tid inni mellom alt som skulle gjres fr kvelden i dag, og jeg fikk bakt noen konfekter som jeg lenge har hatt lyst til prve ut og lage. Jeg trodde egentlig at det var veldig vanskelig lage alt sammen, men vet dere, det lnner seg aldri gi opp. Uansett hva det gjelder. Jeg fikk litt hjelp da, men det var veldig moro prve noe nytt ut. Det var det ingen tvil om. Jeg kjenner veldig godt p kroppen at det er herlig ha ferie. Det trengs virkelig. Det er s fantastisk ikke stresse s mye og ha hele tiden noe gjre. S godt bare senke skuldrene og bare slappe av med alt.

I morgen er det alts nyttrsaften og det er en del ting som m gjres fr det. Jeg har en del ting jeg m bake og noe jeg m lage tidlig nr jeg str opp, og jeg tror det egentlig blir veldig koselig. Nok en gang blir det tilbringe mye tid sammen med nre og kjre, og det kan man bare ikke f nok av. Det er s godt smile og le. Kjenne glede og lykkerus. I morgen skal jeg prve gjre det beste utav den situasjonen som jeg er i, og jeg skal prve legge sykdommen bort litt. Skyve den litt til side og prve gjre starten p det nye ret best mulig. Jeg skal ta en del bilder ettersom jeg har ftt nytt utstyr, noe som gjr det enda gyere og enda bedre bruke speilrefleksen. Jeg tror faktisk at det blir en bedre dag enn jeg kanskje selv tror og forventer. Jeg hper at det blir en god start p det nye ret, og at mlene mine er oppnelige.

Ha en super kveld videre alle sammen!

En fin fredag



I dag tror jeg blir en ganske s bra dag. Skal inn til byen for kikke litt i butikker sammen med en venninne, og etterp brer det en liten tur p Caf fr det blir kino. Senere i kveld skal jeg i familiebesk og ta meg en liten kveldstur, og det tror jeg blir veldig bra. Syns det er s herlig med slike dager som dette, og det som ikke gjr meg s veldig usikker og utrygg, er at formen fles ganske fin ogs. For vre meg, s fler jeg meg ikke s verst i dag. Jeg er ikke s veldig kvalm som jeg pleier vre, og jeg er heller ikke svimmel eller har noe hodepine. Det er virkelig en god flelse som jeg har savnet ha. Skal se om jeg fr tatt noen bilder til dere ogs fra dagen, og heldigvis s er det ikke typisk hstvr ute. Regn er virkelig noe som gjr humret mitt drlig, spesielt nr det regner i flere uker i strekk.

Da blir det bare ligge p sofaen med ullteppet rundt med favorittserien p tv. Er jo ganske koselig det ogs da, men jeg tror de aller fleste skjnner hva jeg mener. Ikke er det s alt for lenge til jul heller, og jeg gr ut i fra at jeg ikke er den eneste som gleder seg? Ah- jeg elsker virkelig juletida og adventstid. Det er s utrolig koselig. Julegaver, pepperkaker, julebakst, kakao, varm kopp te, julebrus, juleshopping og tvkos. Herlig. Uten sn er det jo ingen jul, s det er noe jeg spesielt gleder meg mye til. Da skal jeg love dere at jeg skal ta med kameraet ut for ta masse bilder til dere, og det er noe jeg virkelig ser fram til. Vinter og advent er absolutt den beste rstiden utenom sommeren, og det eneste negative med det er vel minusgradene.

Jeg fryser jo uansett hvilke rstid vi er i, s jeg er faktisk blitt ganske vant til pakke meg godt inn i skjerf og tykke gensre. Jeg elsker virkelig alt som har med gaver og overraskelser gjre, s jeg tror dette kommer til bli veldig bra. Da er det vel ikke annet gjre enn planlegge og fortsette glede seg fram til jul.

Noen andre enn meg som gleder seg til jul?

It's so hard to answer the question whats wrong when nothings right.

Det har vrt en god start p dagen, og mageflelsen sier at dette kommer til bli en bra dag. Frokosten og dagens frste mltid gikk helt greit uten noen spesielle utfordringer eller hindringer, og jeg kjenner en lettelse hver gang jeg opplever at et mltid gr bra. Det er en utrolig god flelse, og ikke minst er det godt kjenne p mestringsflelsen igjen. Den er s god kjenne p, og ikke minst s gir det meg litt mer hp og tro ogs. Motivasjon. Det styrker kampviljen, og nr jeg ser og opplever at jeg klarer mestre noe, s fr jeg mer og mer tro p meg selv. Jeg tenker mer p at dette er noe jeg skal klare komme meg ut fra. Sykdommen er sterk, og jeg er kjempe sliten og lei av alt som har med sykdommen gjre. S lei av blodprver, tester, drlige resultater og drlig svn. Hele tiden, spesielt nr humret er nede og jeg har en drlig dag, prver jeg tenke p alt det positive som jeg har opplevd.

Jeg tenker p alt som skal skje etter at jeg klarer bli frisk fra spiseforstyrrelsen, og jeg tenker p hvor fantastisk det kommer til bli. Bedre kommer det i hvert fall til bli, om jeg ikke blir helt frisk igjen. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg som sttter meg, som stiller opp, og som har tro p meg. Blant annet dere. Det gjr meg s glad. Jeg kan aldri vre godt nok forberedt p alt det vonde sykdommen kommer med, men jeg kan prve gjre det beste utav det. Det er det eneste jeg kan, og det er litt vondt tenke p. Litt vanskelig akseptere. Etter hvert n m jeg prve godta vektoppgang og king nr det gjelder nring hver dag, og det skal ikke s mye til fr trene renner ned. Heldigvis er jeg blitt litt mer bevisst og litt mer sterkere, og jeg kjenner det gjr godt for meg.

Det er s godt fle p den gode flelsen av at man er i en litt bedre periode, og at man klatrer litt oppover og ikke nedover. Det er s godt fle p den flelsen av mestring. Det er lett for andre tenke at; "Hun spiser litt mer n, da er hun helt frisk igjen. Da er hun ikke syk lenger." Men, vr s snill, dere som mtte tro det; det er virkelig ikke s enkelt. S for all del, i stedet for juble over at jeg er det dere kaller for "frisk" fordi jeg spiser, vr heller glad for at jeg prver bli frisk igjen. Det skal egentlig mye til for bli frisk igjen, og det tar veldig lang tid fr man kan se p seg selv som frisk. I hvert fall nr det gjelder denne sykdommen. Jeg har en lang periode og en lang tid foran meg n, med bde oppturer, nedturer, gode og drlige dager, og det er mye jeg m g gjennom. Det krever mye.

Husk ukens sprsml da dere. Kom med sprsml om ting dere lurer p, s svarer jeg p fredag eller lrdag :-)

Good days makes good memories

I dag tror jeg blir en bra dag. Skal bake sjokoladekake, lage noen sunne og grove kjeks som jeg selv kanskje skal prve ut og smake p, og jeg skal gjre ferdig noe som jeg ikke helt kan rpe enda. Hihi. Det jeg kan si, er at det har noe med scrapbook gjre, s kanskje jeg viser dere nr jeg er ferdig? Jeg skal ogs ut for fotografere ogs, det er blitt s utrolig fint ute ogs selv om det er utrolig kaldt. Jeg er jo alltid en person som fryser, s derfor m jeg alltid ha flere lag p meg med klr. Haha, uff, fler meg ikke noe bra nr jeg gr ut for si det med andre ord. I gr hadde jeg en veldig fin dag ogs, bortsett fra den ubehagelige kvalmen. Jeg kjenner jeg er utrolig lei av denne kvalmen som konstant er tilstede. Virkelig. Jeg gleder meg bare til den forsvinner. At den ikke er der hver dag.

Kanskje de to-tre siste dagene har vrt litt bedre enn de andre dagene jeg har hatt, men det betyr likevel ikke at alt er perfekt og bra. Det er ikke noe enkelt flge kostlisten, men jeg prver s godt jeg kan. Og, bare ved at jeg prver, er vel det viktigste og det beste, er det ikke? Jeg tenker i hvert fall det. Jeg kjenner ikke at jeg er noe spesielt stolt over meg selv s ofte, men noen ganger er jeg det. Noen ganger s kjenner jeg p den gode flelsen av ha klart mestre noe annet. Noe annet enn dette med mat og mltider. Det er kjempe vanskelig, men jeg ser n at det ikke er umulig. Jeg tror det hadde vrt enda vanskeligere om jeg visste at det var umulig bli frisk igjen. Men n er jeg s heldig at jeg kan bli det. Det er mlet og det mlet skal jeg klare n en gang. En vakker dag.

Jeg tenker mye p hvordan det kommer til bli. Hvordan livet kommer til bli uten spiseforstyrrelsen. Uten anoreksien. Jeg lurer p hvordan hverdagen kommer til bli, og hva jeg kan erstatte for gi slipp p den. Det er vanskelig og det er s mye lettere sagt enn gjort. Jeg m bare ta den tiden jeg trenger, og ikke forhaste meg. Om jeg gjr det, vil jeg bare falle tilbake. Jeg m ikke ha for hye krav eller for store forventninger til meg selv, for jeg vet at det er veldig vanskelig takle stress ogs i denne situasjonen som jeg er i n. Jeg syns det er veldig godt snakke om det og vre pen, og det er derfor s utrolig bra at jeg har s mange fantastiske mennesker rundt meg som virkelig er der for meg og som jeg vet jeg kan snakke med. Det betyr virkelig alt for meg i denne sykdomsperioden.

Drlig dag

Jeg merker det veldig godt at dette er ikke min dag. Kroppen kjennes sliten og tankene er bare kaos. Det er s vanskelig kjempe imot nr anoreksien er s sterk som den er. Av og til s fles det som om den bare blir sterkere og sterkere for hver gang jeg prver kjempe imot. Det er kanskje ikke rart motivasjonen har vrt p bunn i det siste, men den varierer s og si hele tiden. Det er nesten litt sykt tenke p hvordan humrsvingningene er ogs, for det er det ingen tvil om. Det skal ikke s mye til for at dagen skal vre veldig vanskelig og vond. Bare en liten nedtur eller negativ kommentar kan delegge alt.

Jeg kunne nske livet hadde en angreknapp. En knapp der jeg kunne spole tilbake i tid. Jeg vil s gjerne oppleve den styrken jeg flte jeg hadde fr. Da jeg var s bevisst og var helt klar for at jeg aldri skulle gi opp drmmene mine og det jeg s inderlig brente for. Jeg ga aldri opp. Det gjorde jeg ikke. Det var det pgangsmotet og styrken jeg hadde som alltid hjalp meg opp igjen p bena etter nedturer og vanskelige perioder. N kan jeg fort mistet motet og alt som finnes av motivasjon, og det er s utrolig frustrerende. Noen ganger fles det som om jeg bare str helt stille. At jeg ikke komme meg noe videre i det hele tatt.

Det er ikke rart at motivasjonen fort kan forsvinne helt nr man ikke fler noe framgang etter ha gitt alt man har. Det er kanskje ikke s veldig rart og det sier egentlig veldig mye i seg selv. Jeg merker at jeg har veldig lite energi ogs. Overskudd. Jeg fler jeg bruker opp all energi og alle krefter p alt det tankekjret og tankekaoset som surrer rundt og bare gjr meg mer og mer forvirret. Det som gjr meg mer og mer forvirret enn jeg er fra fr av. Av og til vet jeg bare ikke. Jeg fler meg bare s tom, samtidig som tankene er flere hundretusen. Jeg fler frustrasjonen aldri tar slutt. Usikkerheten. Ambivalensen. Alt er s utrygt.

Ambivalensen er s stor. S sterk. S vond kjempe imot. Hva er riktig av meg gjre? Hvilken vei skal jeg ta, og hva er best av meg gjre? Det er s vanskelig vite, for anoreksien gjr meg bare s utrygg og usikker. S forvirret. Det gjr ikke situasjonen noe bedre akkurat. Nr motivasjonen er langt nede og p bunn, s er det godt ha noen rundt som hjelper meg holder fast p motet og hpet. Jeg gruer meg veldig til mte p de neste nedturene og utfordringene som str etter hverandre i k n, men jeg tror det blir godt for meg komme over det verste. Jeg tror, at en dag, s vil jeg innse at det er bra jeg valgte rett.

En dag, vil jeg vre glad for at jeg valgte snu. For det skal jeg. Snu i riktig retning.

Drlig periode og nedtur

Jeg kjenner kroppen er sliten. Lei. Tankene bare strmmer p og surrer rundt i hode og lager bare enda mer kaos. Enda mer kaos enn det er fra fr av. Jeg kjenner motivasjonen ikke er helt p topp der den egentlig skal vre, og lite svn gjr meg bare enda mer sint og irritert. Jeg fr vondt av dem rundt meg som m leve med meg p slike dager som dette, for dager som i dag er det jeg virkelig kan si ikke er de beste. Jeg kjenner jeg blir s fort sint p alt og alle i dag. Det skal ikke s mye til fr jeg skriker og smeller i drer, men det er akkurat slik jeg fler meg i dag. Sint. Irritert. Frustrert. Lei. Jeg vil ta kontrollen tilbake.

Vi alle reagerer ulikt p ting vi opplever. Nr jeg fikk beskjed om diagnosen min, satt jeg bare i stolen og smilte. Jeg kunne bare ikke tro det. Det kunne da umulig vre sant, ettersom jeg var det feite, stygge, ekle monsteret som meg? Anoreksien hadde jo rett, s hvorfor snakket de om noe helt annet? Jeg forstod det bare ikke. Flere mneder etterp, kom reaksjonene. Jeg hadde mange dager der jeg var sint og sur p alle rundt meg, jeg skrek, smelte med drer og jeg grt. Jeg grt mye, og aldri fr hadde jeg opplevd den samme smerten som jeg flte akkurat da. Jeg flte meg s fortapt. Jeg flte meg s ensom. Jeg flte noe.

Jeg flte noe helt spesielt. Hva ville sykdommen bre med seg n? Hvordan kom livet mitt til vre, og til bli? Er det n de frste trene kommer? Jeg husker jeg prvde vre sterk. Hele tiden. Jeg ville jo vise til alle de rundt meg at jeg ikke kom til grte, for jeg ville jo ikke vise flelsene mine. Jeg ville jo vise at jeg ikke var lei meg, selv om jeg innerst inne var det. Jeg husker hvor vanskelig ting var da, og jeg husker det velig godt. Trene var s vonde og s tunge. Jeg ville jo bare mer og mer ned i vekt, s hvorfor ville de stoppe meg? Det er vel en helt naturlig ting nske, er det ikke? Jeg ville bare ha det bra. Leve.

Det var frste gangen jeg knakk i sammen etter beskjeden om diagnosen og sykdommen. At de etter hvert kalte det kronisk, fikk meg bare til grte enda mer. Jeg hater det ordet. Jeg opplevde til og med at noen fortalte meg at de ikke trodde jeg kom til bli helt frisk igjen. Hvordan kan det vre mulig? Nr jeg hrer at det er noen som har mistet troen, s mister jeg troen selv. Dette var ett nytt kapittel i livet mitt. Ett kapittel jeg aldri hadde sett for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle hre denne diagnosen og sykdommen i journalen min eller i livet mitt. Aldri hadde jeg trodd det. Etter dette, har det skjedd flere ganger.

Sammenbrudd. Trer. Kommentarer. Blikk. Sprsml. S mye.



Helg

Jeg kjenner jeg er veldig klar for helg n, og det er ingenting som er bedre enn det akkurat n. Denne uka har vrt ganske travel og mye gjre, og det kjennes veldig godt p kroppen. Jeg merker veldig godt hvor fantastiske lesere jeg har, og dere hjelper meg virkelig til holde motet oppe. Dere kommer med s gode og varme ord, som virkelig gjr vonde dager enda bedre. Jeg hper denne helga blir bedre enn de siste helgene jeg har hatt, for dem kan jeg ikke akkurat skryte av. Jeg vet ikke helt hva som er planene for denne helga, men jeg har en veldig god flelse p at det kommer til bli en bra helg. Det er s herlig.

Jeg har alltid vrt innstilt p at skolen er noe jeg skal klare fullfre, men n er jeg veldig redd. Jeg er veldig redd for at jeg ikke skal klare fullfre, og selv om jeg ikke gr alle skoledager, s er dette noe jeg virkelig nsker klare komme meg gjennom. Jeg skal ha en del samtaler i neste uke den uka som kommer, s fr jeg se hvordan det gr og hva som skjer videre. Jeg fler det er alt for mye gjre akkurat n, og det stresser meg utrolig mye. Jeg klarer ikke konsentrere meg om alle mltidene og matinntaket jeg skal ha hver eneste dag. Jeg kjenner jeg blir s frustrert og irritert. Jeg vil ikke at anoreksien hindrer.

For f opp humret litt, og for gjre det beste utav den situasjonen jeg er i akkurat n, skal jeg prve gjre mye av det som ?fyller? meg og gjre minst av det som tapper meg for all energi og krefter. Jeg skal bake, g kveldsturer der jeg skal ta en del bilder som jeg skal vise dere etter hvert. Det er jo bedre at man prver ha et positivt fokus, enn grave seg ned i alt det negative? Denne helga skal bli fin, og jeg skal ikke la anoreksien delegge denne gangen. Jeg hper jeg er mindre kvalm de neste dagene, for da kan jeg gjre s mye mer utav dagene ogs. Det er virkelig en herlig flelse. bare kjenne p den friheten.



Lrdag

Jeg kjenner anoreksien river i meg. Hele tiden. I dag kjenner jeg det ekstra godt, og dagens frste mltid har ikke vrt som forventet og nsket. Kroppen min fr ikke nok vske heller, og det er faktisk nesten like vanskelig som det er f i seg noe mat. Noe nring som kroppen trenger. Det er jo ikke noe rart at kroppen fles trtt og sliten og har null energi, for hjernen trenger noe jobbe p. Magen trenger noe nring hver eneste dag, slik at jeg klarer utfre de daglige gjremlene. Dager som i dag, er veldig vanskelig. Derfor har jeg tenkt prve snu dette, for jeg vil s gjerne gjre helgen min til noe litt bedre.

I dag skal jeg lage god middag og bake noe godt litt senere. Det vet jeg kommer til f tankene mine over p noe annet enn maten og alt det andre kaoset rundt. Det pleier alltid hjelpe, og det er s godt vite at det alltid finnes en god lsning. S godt tenke p at det alltid er noe som hjelper uansett hvor sterk motstand anoreksien kommer med. Det er en kamp, uten tvil. Men s lenge den kampen er mulig vinne, s har jeg ogs motet p riktig plass. Jeg vet aldri hva jeg kommer til mte p, noe som er litt skremmende, men samtidig kan jeg bare ikke la frykten ta over all kontroll og makt. Ta over all styring.

Om formen blir litt bedre i dag, gr jeg en liten kveldstur senere p kvelden. Egentlig s trenger jeg enda mer svn enn det jeg har klart f n den siste tiden, men samtidig s vil jeg bare ikke sove bort og kaste bort hele dagen heller. Jeg vil prve gjre det beste utav det, og det er jo det som er det lureste, er det ikke dere? Med positivt fokus s tror jeg kanskje at en drlig start p dagen blir til en bra dag til slutt om jeg klarer komme i litt bedre form og i litt bedre humr. Jeg hper virkelig denne lrdagen blir litt bedre enn det som de andre dagene har vrt n i det siste. Jeg trenger legge bort sykdommen litt og f kjenne friheten.









Sometimes, I just want to scream louder.

I dag fler jeg meg ikke bra i det hele tatt. Jeg fler meg rett og slett helt hpls og elendig, og jeg kjenner jeg har absolutt ingen energi eller krefter i kroppen. Tankene bare surrer rundt, jeg fryser i hele kroppen selv om det ikke er s veldig kaldt ute, og jeg kjenner jeg er drlig i hele kroppen. Svak. Sykdommen angriper virkelig, og den river i meg. Det gjr minst vondt flge etter anoreksien og dens regler, men det er ikke noe bra eller positivt for verken meg eller andre. Jeg skal bli frisk, og nyte livet mitt. Jeg skal flge etter drmmene og mlene mine, og jeg har s utrolig mye fint se fram til. Jeg klarer meg fint uten den.

Jeg klarer meg fint uten sykdommen. Jeg trenger den vel ikke, gjr jeg? Kanskje det blir litt uvant og litt vanskelig i starten, men jeg tror det vil ordne seg og bli bra igjen. Jeg skal nok komme meg p toppen igjen, der jeg kan leve et mer normalt liv uten noen som helst sykdom etter meg. Selv om jeg vet at det krever mye for komme seg ut fra sykdommen, og selv om jeg vet at jeg kommer til falle litt tilbake noen ganger, s gr det greit. Jeg er sterk nok til takle det. Jeg er sterk nok til komme meg opp p bena igjen etter ha gtt p tryne. Det vet jeg, fordi jeg har kommet meg gjennom andre vanskelige situasjoner.

Det er gjennom motstand man blir sterkere, ikke sant? Jeg kommer til lre mye fra denne situasjonen som jeg er i n, og det er noe jeg ser p som veldig positivt. Jeg har lrt en masse om kosthold og hvordan spise sunt, og jeg har lrt veldig mye om livet. Av og til blir jeg bare s oppgitt og frustrert over meg selv nr jeg ikke klarer samarbeide s godt. Nr jeg ikke klarer stole p noen som helst person. Hvorfor forandrer ting seg s utrolig fort? Bare snn plutselig? Jeg kan vre en person som stoler p en og som viser tillit til en, men s er det plutselig noe som gjr at jeg forandrer mening og holdning. Fort.

Jeg kan plutselig fle meg s utrolig usikker. S utrygg. S redd. Ikke trygg i det hele tatt. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg plutselig kan vre kjempe motivert til forandre litt p kostlisten og gjre flere utfordringer enn planlagt, men plutselig, er det noe som stopper meg helt og totalt. Brstopp. Det blir vanskelig puste, jeg fr en flelse av elendighet og hplshet, og det er virkelig ingen god flelse. Jeg vil bare fle meg god nok. God nok som jeg er. Jeg vil bare vre frisk, og slippe alt som har med denne sykdommen gjre. Det er en veldig lang vei igjen g, men ett skritt m vel vre det frste og det neste, m det ikke?



I wish I was strong like a solider. A solider who fight and fight and one who never runs out of strenght and power.

I dag blir det nok ingen skole p meg, ettersom jeg har vrt drlig i hele natt og fremdeles er like drlig. Kvalmen er p sin plass, og jeg har ingen krefter eller energi i kroppen. Jeg kjenner jeg er s utrolig sliten, bde av tankekjr og kaos, og av kjenne p kroppen at den ikke orker s veldig mye. Kroppen min har sagt klart og tydelig i fra, at n vil den bli frisk. N vil den ikke ha mer sykdom. Hele tiden surrer det hundretusen tanker i hodet, som jeg bare vil skrive ned. Alt. Nr jeg skal skrive det, glemmer jeg det bare. Det er som om alt forsvinner. Blir borte og ikke kommer tilbake. Det er s utrolig frustrerende nr det skjer.

Jeg er i en periode n der jeg tenker veldig mye. Mye av tiden og energien min gr til det, og det er vanskelig konsentrere seg om det jeg egentlig skal. Jeg fler alt jeg gjr n er veldig krevende for hva som kommer til skje de neste ukene og mnedene framover, og jeg vet virkelig ikke hva jeg har i vente. Det er som om jeg lever i min egen verden, der kun anoreksien og sykdommen eksisterer. Ingenting annet. Alt er utenp, og alt virker egentlig helt uvirkelig. S rart. S annerledes. Jeg kjenner det veldig godt at dette er noe som ikke stemmer. Slik skal det bare ikke vre. Jeg kjenner det veldig godt p meg.

Sykdommen river i meg, og drar meg i to forskjellige retninger. Alt er s ambivalent. En del av meg vil bli frisk igjen, mens den andre delen av meg vil vre syk. Spiseforstyrret. Plutselig nr jeg endelig har klart f opp motivasjonen til noe enda hyere, og nr jeg gr hjem fra sykehuset og skal prve fullfre det som str p kostlisten og planen jeg har, funker det bare ikke. Det gr bare ikke. Nr noe virker lett, er det s utrolig vanskelig gjre det i praksis. Nr jeg ser at jeg ikke kommer meg noen vei, eller gjr noen framskritt i det hele tatt, er det som om jeg mister meg selv. Det er som om sykdommen tar et godt grep.

Den holder godt fast, og jeg m kjempe hardt n for at den skal gi mer og mer slipp. Jeg m jobbe mye med meg selv, og det krever veldig mye. Det krever styrke, mot, tlmodighet og ikke minst innsatsvilje p topp. Har jeg det? Er jeg motivert nok? Er jeg helt klar til bli frisk igjen? Jeg vet faktisk ikke. Jeg kommer bare med svar som ikke har s mye mening i seg, slik som ?Kanskje? eller ?Jeg vet virkelig ikke?. Jeg kan godt forst at psykologen og de andre er lei av hre det samme svaret hver eneste gang, men det er bare sannheten. Jeg vet ikke lenger. Jeg vet bare at jeg str face to face med sykdommen.

Det er n det gjelder, er det ikke? Jeg prver hele tiden gjre det beste utav den situasjonen som jeg er i, men det er virkelig ikke enkelt. Det er en utfordring for seg selv, og jeg vil bare leve s normalt som mulig. Jeg prver vre sterk, men samtidig s innser jeg at jeg ikke alltid kan vre der heller. Jeg m lre meg vre svak. Lre meg kjenne p denne vonde smerten som sykdommen gir. Jeg m lre meg leve som svak og godta at jeg ikke alltid kan vre sterk og at jeg ikke alltid kan vinne. For det kan jeg bare ikke. Ingen kan det. Hvis jeg hele tiden prver vre sterk, knekker jeg til slutt totalt i sammen.









Herlig lrdag!

Denne kvelden har vrt helt fantastisk.

Etter dagens nedturer, bestemte jeg meg for gjre noe som jeg garantert kom til bli i bedre humr av. Jeg elsker lage god mat til andre og bake noe, s jeg bestemte meg for bake eplekake og muffins. De ble ganske vellykket, og de ble sikkert gode ogs. Anoreksien tillater meg nok ikke spise slike ting, men humret ble bare bedre og bedre utover kvelden. Jeg laget det ogs veldig koselig med stearinlys p bordet, god musikk p og bare kos. Ah, elsker denne helgeflelsen. Bare tanken p slippe stresse med f i seg nok svn fr man skal stresse seg til bussen og mltidene er en veldig herlig flelse. S, denne helgen skal jeg prve nyte s godt jeg bare kan. Plutselig er helgen over, s da m man gjre det beste utav det.

Tok noen bilder til dere ogs som jeg slenger med. Humret mitt var ikke s bra tidligere i dag, ettersom mltidene ikke gikk s bra og slik som det egentlig skulle, s da visste jeg egentlig hva som kom til f tankene over p noe annet. Det fungerer like bra hver gang, og jeg elsker gjre andre glad. Det er en utrolig god flelse, og kunne gjre noe s lite for andre som blir til noe stort. Nr vi hadde ingrediensene, s var det ingen problem. Oppskriften var ogs veldig enkel, s da var det jo ingen problem. Nesten litt utrolig at det er s lite som skal til for at en drlig dag skal snus om til en god dag, eller hva tenker dere?

Ingredienser

3 egg
2 dl sukker
2 1/2 dl hvetemel
1 toppet ts vaniljesukker
1 toppet ts bakepulver
Skrellede eplebter
Kanel og sukker til topping

Nok til 16 kakestykker

Fremgangsmte

Egg og sukker piskes til eggedosis.
Smr smeltes og blandes i.
Det trre blandes i.
Rren helles i en godt smurt 24cm-form.
Eplebtene fordeles opp.
Kanel og sukker strs til topping.
Stekes p 175 grader i ca. 40 minutter.








Ha en super kveld videre, dere! Det skal i hvert fall jeg prve p.

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011
November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011

kategorier


Anoreksi, spiseforstyrrelser
Bakst
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Mnedsoppdatering
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits