lifewitheatingdisorders.blogg.com - It does not matter how slowly you go, so long as you dont stop ~

It does not matter how slowly you go, so long as you dont stop ~

Jeg kjenner frykten fort ramme. Den fanger kroppen. Jeg hater den flelsen av uro. Flelsen av ikke ha fotfeste eller kjenne at jeg str sttt p noe som virker fast og trygt st p. Jeg kjenner det gjr vondt i hele kroppen. Kanskje mest spiserret. Heldigvis hjelper det med noe medisiner jeg har ftt som sies funke ganske bra, alt er bra s lenge det hjelper. For hindre magesmerter og forstoppelse, noe som er helt jvlig vre gjennom, bruker jeg en slags olje som faktisk gjr meg veldig trygg ogs. P en eller annen bestemt mte. Jeg bare ser meg i speilet og ser trene renner sakte men sikkert nedover. Hvorfor? Hvorfor akkurat n? Hvorfor akkurat dette? Jeg forstr ikke. Ikke helheten.

Jeg er drittlei av sykdommen. Alt som har med sykdom gjre. Alt som har med spryter, blodprver og prver gjre. Jeg er lei av sitte p venterom. Jeg er lei av ta de samme bussene til de samme stede hver eneste gang. Jeg er lei av disse rutinene, samtidig som det fles trygt og godt ha noe holde seg til. Det gjr godt for meg skrive, og jeg er komme ganske langt med proskjektet mitt som jeg en eller annen gang skal fortelle litt mer om. Haha, jeg er s flink til utsette alt, skjnner dere. Jeg har lenge vrt uten matlyst. Veldig lenge. Det er s vanskelig f ned noe mat, nr jeg bare kjenner det sitter noe i halsen og kvalmen bare stopper meg helt opp. Det hindrer meg s ofte.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal reagere eller i det hele tatt oppfre meg. Jeg fler bare alt er min feil. Jeg fler det er meg selv jeg m takke for ha havnet opp i nvrende situasjon. Den flelsen er rett og slett helt jvlig. Det hadde vrt s fint om livet hadde en angreknapp som man bare kunne trykket p, s kunne man bestemme, velge og vrake s mye man bare ville. I hvert fall hadde det vrt fint hatt en slik angreknapp i livet akkurat n, med tanke p sykdommen og situasjonen i seg selv. Jeg kunne nske tankene bare stoppet opp litt. At jeg slapp bekymre meg s mye. Bekymre meg for alt og ingenting. Jeg kaster bort og slser bort s mye jeg hadde hatt bruk for. Krefter og energi.

Hvordan takler man egentlig nedtur etter nedtur, motgang etter motgang, drlig dag etter drlig dag? Er det OK om jeg lar trene komme slik som de vil? La dem komme og g? Er det OK om jeg lar sykdommen rive i kroppen, nr jeg ikke har s veldig mange andre muligheter? Nr jeg er tom for krefter og styrke? Noen ganger kjenner jeg bare det er s urettferdig. Ofte finner jeg trst i at jeg har lrt mye gjennom denne sykdomsperioden. Jeg bare hper det ikke varer s alt for lenge. Det er s mye jeg skulle f gjort. S mye jeg drmmer om oppn og n fram til. Det er s mange drmmer og ml jeg vil leve ut, men som frisk og sunn. Ha en kropp som jeg trives med og som jeg klarer godta.


  3 kommentarer p "It does not matter how slowly you go, so long as you dont stop ~"

bethaliceeimhjellen
:- / Eg vil at du skal ha det bra, blir frisk!
15.mar.2012, 19:41
URL: http://bettykenny.blogg.no
oneblogoneworld ♥ by Ida-Lovise
Du skriver s bra rundt sykdommen din! ST P! Dette greier du :)
15.mar.2012, 20:14
URL: http://oneblogoneworld.blogg.no
MARIA NGUYEN > MARIANG95BLOGGNO
bra skrevet!
16.mar.2012, 14:16
URL: http://mariang95.blogg.no

Skriv en kommentar til dette innlegget:


//navn
//e-post
//URL
din kommentar:


lagre?

Velkommen!



Jeg er en jente p 17 r som blogger om hverdagen med anoreksi. Jeg kommer til skrive om veien tilbake igjen til bli frisk, og om de utfordringene og den motstanden jeg vil mte p. Jeg nsker forelpig vre anonym, og stygge kommentarer blir slettet. Om det er noe du lurer p, kan du ta kontakt p lifewitheatingdisorders@hotmail.com.

arkivet


Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011
November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011

kategorier


Anoreksi, spiseforstyrrelser
Bakst
Blogg
Foto
Hverdag
My weekend
Mnedsoppdatering
Sprsml
Sykehuset
Tanker og flelser


Design:


Designet er laget av Sofie Kvelland!
hits